|
|
Gråsteinbit
( Anarhichas
lupus ).
Bilder og tekst av Rudolf
Svensen
|
Gråsteinbit |
Gråsteinbit |
Av de tre steinbitartene langs
norskekysten, er bare gråsteinbiten vanlig her i området. De
sterke kjevene som fisken bruker til å knuse skjell og
kråkeboller med, har noe ufortjent gitt den et frynsete rykte.
Både fiskere og dykkere kan fortelle røverhistorier om
steinbitens aggrissivitet og styrke. Oppe i en båt kan et
velvoksent eksemplar lett knuse et åreblad eller en finger.
Det hevdes også at den angriper dykkere, men det er gjerne
etter at den har fått en kniv eller et spyd i nakken.
Ute i sjøen oppleves steinbiten som en rolig og vennligsinnet
fisk. Dens styrke og størrelse gjør at den har få naturlige
fiender. Nærmer en dykker seg rolig, kan han stryke fisken på
ryggen og få et koselig møte. Steinbitene ligger ofte flere
sammen og da i huler eller sprekker i fjellet.
En velvoksen steinbit kan bli 120 cm lang og veie over 20
kilo. I området rundt Hundvåg finner vi ofte steinbiten i
gammelt vrakgods eller blant moringer og kjetting i båthavner.
Steinbiten er også en omsorgsfull far. Etter at hunnen har
lagt de gule eggene i en kulerund klump på størrelse med en
fotball, vokter hannen dem i en periode på 2-3 måneder inntil
de klekkes.
|
Gråsteinbit |
|
|
MAGASINET
