|
|
Breiflabb ( Lophius piscatorius ).
Bilder og tekst av Rudolf
Svensen
|
Blreiflabb øye |
Breiflabb |
Breiflabben har et noe utpreget utseende,
og den var tidligere regnet som en ufisk man kastet overbord.
I dag verdsettes det faste lyse kjøttet høyt, og bestanden
trues av overfiske.
Med sitt enorme hode og lille hale har den rendyrket en
fangstteknikk som den er alene om i norske farvann. På den
forrerste finnestrålen har den en liten kjøttfull skinnlapp.
Denne senker breiflabben ned foran munnen hvor han beveger den
med små rykk. Nysgjerrige fisk som kommer for å undersøke,
blir suget inn i gapet på breiflabben idet den åpner den
enorme munnen.
Breiflabbens appetitt er god kjent. Jeg har selv fanget
breiflabb med en 4 kilos laks i magen. Den er også kjent for å
ta dykkende ender. Sommeren 2000 ble det tatt en breiflabb som
hadde svelget en velvoksen oter.
Breiflabben kan bli mer enn 2 meter lang, og det er tatt
eksemplarer på over 60 kilo.
Marulken, som den også blir kalt, er en bunnfisk og den stoler
helt og fullt på kamufalsjen. Skulle den bli tirret av
dykkere, blåser den seg opp og angriper med åpent gap. Ikke så
mye for å skade, men for å skremme angriperen. Av en eller
annen grunn er de små breiflabbene de mest hissige.
|
Breiflabb |
|
|
MAGASINET
