Etter nesten 9 timer på
toget fra Oslo til Stavanger, skal det bli bra for kroppen å røre på
seg. Med kameraet under armen vasser jeg uti de svarte bølgene som
ruller inn mot stranda.
Jeg
lurer litt på hva jeg vil møte i dag. Kanskje en St. Petersfisk?
Denne varmekjære fisken har blitt observert noen få ganger i Bergens
området i år og ved Kvitsøy tar reketrålerne jevnlig en del
eksemplarer som bifangst.
På 16 meters dyp går det et
temperaturskille i sjøen. Jeg stopper opp for å rette på utstyret og
setter kameraet ifra meg på bunnen. Idet kameraet treffer sandbunnen
kommer noe som likner en flyndre svømmende ut fra sanden under
kameraet. Den svømmer med flatsiden ned, men etter en meter roterer
den 90 grader om sin egen akse og retter seg opp. Jeg stirrer
forbløffet på fisken og det tar faktisk en stund før hjernen min
klarer å oppfatte hva jeg ser.
Det er ingen tvil. En St. Petersfisk!
Mens pulsen stiger til uante høyder prøver jeg å gjøre klar kameraet
mens jeg svømmer etter Petter'n. Fisken er tydeligvis ikke så glad i
å svømme, og gir fotografen alle de mulighetene han trenger for å
bruke opp hele filmen. Ti minutter etterpå er jeg tom for film. Jeg
skrur av kameraet og legger meg på bunnen for å studere denne
fascinerende skapningen. Denne fisken trives best sør for den
engelske kanal og skal være en sjelden gjest på våre trakter. Jeg
har vært heldig i dag. En vet aldri hvilke opplevelser havet byr på.
Nettopp det gjør dykkingen til slik en spennende hobby.
MAGASINET
