|
|
Reiseskildringer
|
|
Hva skjuler seg i Vesterdyen? |
| Jeg står i ly under
bakluka på bilen ved sør enden av Snåsavannet og trekker på meg den
klamme neoprendrakten. Det regner og været er ikke helt slik som en
ønsker det skal være når en er på ferie hos svigermor. Men, når en
først er i Trøndelag, kan en like godt benytte de mulighetene som
byr seg. Muligheten jeg nå vil benytte meg av, heter gjedde.
Les mer |
| Det var snart midtsommer og 10 grader i lufta da vi dro fra Sola
Flyplass. Foran oss hadde vi en lang reise og en sydhavsøy som
ventet i det fjerne. På den andre siden av jordkloden og ekvator
skulle vi ha oss en etterlengtet ferie. Vi var leie av jobb og mas.
Streiker og lønnsforhandlinger skulle få seile sin egen sjø, ja selv
fotball EM forlot vi til fordel for slaraffenliv på en øde strand.
Les mer |
|
| Dykambassaden i Vanvikan, et møte med svenske vikinger og norsk
fjorddykking. |
|
Tre trøtte dykkere velter ut av den nedsnødde bilen. Endelig, etter
flere timers reise er vi framme ved det gamle skolehuset på Hindrem.
Florian er sløret i blikket. Det er over et halvt døgn siden han dro
fra Kaupanger ved Sognefjorden. Strynefjellet ble stengt på grunn av
snøstorm under en time etter at han passserte med en 22 fots båt på
slep etter bilen! Sjåførene på brøytebilene må ha gnidd seg i øynene
da Florians blå plastbåt kom glidende gjennom snøkavet som en flygende
Hollender. Les mer |
| Endelig, etter en drøy times
risting i den lille gummibåten, er vi framme ved målet. Stiv og støl
klarer jeg så vidt å hoppe på land i det Terje legger til på den
lille holmen et stykke inne i Sandsfjorden i Ryfylket. Stedet er
valgt med omhu. Det er et av fjordens smaleste punkt, og sjøkartet
forteller oss at dybden her er 240 meter helt oppunder land. Et
idellt sted for veggdykking.
Les mer |
| Det er januar måned og
vestavindene pisker innover Jærstrendene med styrke 20. I byfjorden
går bølgene hvite mot Stavanger sentrum. Dette bekymrer imidlertid
ikke Bjørn Forshei og meg. På Imskaien på vestsiden av Høgsfjorden
er alt stille og rolig. Vi lesser dykkerutstyret ut av bilen, og
snart kan jeg skru på lykta og gli langsomt ned langs den slake
marbakken. Det myldrer av krill og småfisk. Jeg prøver å fokusere på
fiskene som spruter i alle retninger. Er på jakt etter "nye" arter
kutlinger som kan foreviges, og er langt inne i en diskusjon med meg
selv om det virkelig er glasskutling jeg ser, da Bjørns intense
blinking med lykta river meg brutalt ut av min egen lille verden.
Les mer |
|
|
MAGASINET
