MAGASINET


Meny :

Forsiden

Artikler
Tidligere månedens bilder
Dikt
Livet i havet
"Thumbnails"
Våre fotografer
Bildebyrået
Om UWPhoto ANS
Nyheter i vårt bildebyrå UWPHOTO
English site
Linker

Find us on
Facebook
Tysk en-manns ubåt funnet i Hafrsfjord

Bilder og tekst av Rudolf Svensen

For nesten tre år siden var Erling og jeg engasjert i en gruppe som lette etter disse tyske miniubåtene av typen Molch, som etter sigende skulle være dumpet i Gandsfjorden. Av gamle avisutklipp kunne vi lese at hele 30 stykker skulle være senket i fjorden utenfor Sandnes. Enkelte gamle mente også at det hadde vært miniubåter i Hafrsfjord, men disse opplysningene var så usikre at søket ble konsentret omkring Lihalsen i Gandsfjorden.Det ble dykket, snakket med fiskere og kjørt fjernstyrt miniubåt uten at vi så snurten av noe som kunne likne på en ubåt. Det nærmeste vi kom målet,var luken på en støpejernsovn som ble funnet under et dykk i mars 95.
Ideen bak prosjektet var å heve ubåten og stille den ut på Sandnes' 50-årsjubile
i mai 1995. Det ble jobbet intenst, men sanden rant fort i timeglasset, og i begynnelsen av mai ble hele prosjektet avblåst. Ingenting var funnet, og det var ikke fritt for at enkelte av oss tvilte på om det i det hele tatt eksisterte miniubåter i området.
Det er ikke alltid at det er den som leter som finner, og det skulle gå nesten 3 år før Leif Erik Olavesen og Ove Bore sørget før at jeg fikk se min første Molch.


Miniubåt med torpedo


Dykker over motorrom

Nesten for enkelt
Været er praktfullt. Solen skinner fra skyfri himmel og "mot normalen" er det en vindstille dag i oktober. Vi velter oss i sjøen anført av Ove Bore. Han er en av de to finnerne av ubåten, og allerede godt kjent på stedet. Sikten er bra og det går ikke lenge før vi får øye på den møreke skyggen mot den hvite sandbunnen.
Ved første øyekast virker ubåten lite imponerende. Mest av alt ser den ut som en forvokst sigar der den ligger med magen godt nedi sanden. Det er ikke før vi glir nærmere at detaljene åpenbarer seg. De to torpedoene med sine doble propeller henger på hver side av ubåten. På toppen av ubåtskroget står det to løfteører som ble brukt for å håndtere ubåten til og fra havet, og i kanten langs entringsluken er det små vinduer. Antakelig for at piloten skulle ha en hvis mulighet for å titte ut når ubåten lå i overflatepossisjon. En kan ikke annet en å beundre disse modige menn som var utvalgt til å føre disse jernkistene i kamp.
Vi har god tid og kan nærme oss ubåten svært rolig. Jeg svømmer en runde på avstand for å få et overblikk. De andre dykkerne, anført av Ove Bore, svever over ubåten som sultne måker. Størrelsesforholdet mellom dykkere og fartøy viser at miniubåten tross alt er 11 meter lang. Erling vinker på meg. Han har sett seg ut motivene og er ivrig på å komme i gang med fotograferingen. Siden han er "hovedfotograf" posserer jeg for ham til han er tom for film. Jobben som fotomodell gjør at jeg får god tid til å studere detaljene. Hullene i torpedonesen sees tydelig. Der det skulle ha vært en detonator, titter isteden en trollhummer fram. Ganske betryggende egentlig. Tidens tann har tæret hardt på torpedokroppene og de er fulle av huller og sprekker. Her har taskekrabben funnet ly, uvitende om hvilke eksplosivt hjem den har valgt seg. Snart gjør Erling "tomt for film" tegnet og det er min tur. 36 bilder senere sier vi farvel til ubåten og glir rolig mot overflaten. Molch'en blir igjen overlatt til havets inbyggere.
Maksimal dybde har vært 20 meter. Utrolig artig at det fremdeles går an å finne spennende objekter på forholdsvis grunt vann. Noen ganger kan det virke som om sjangsen for å finne noe er proposjonal med dybden. Desverre har de fleste dykkere den oppfattningen at det bare er dypdykking som gjelder hvis en vil oppdage noe nytt. Molch'en er beviset på det motsatte, og burde gi inspirasjon til alle sportsdykkere som går med en Askeladd i magen.


Dykker over motorrom


Dykker over motorrom

En dødelig oppfinnelse

Et spesiellt særtrekk med den mennesklige rase, er at de utviser stor kløkt og oppfinsomhet når det gjelder metoder for å føre krig og gjøre ødeleggelser.
Den Italienske Marine var de første til å bygge miniubåter. Allerede i 1912 ble det bygget to 18 fots fartøyer til å forsvare Venezia's havn. Disse kom aldri i kamp, og det gikk hele 18 år før flere miniubåter ble bygget. I 1930 startet japanerne å interessere seg for miniubåter. De bygget den såkalte A-serien. Dette var batteridrevne fartøy vepnet med to 18 tommers torpedoer. Meningen var at disse ubåtene skulle snike seg inn i fremmede havner og senke fiendlige skip. Men, deres første oppdrag ble en katastrofe.Under det kjente angrepet på Pearl Harbor kom ingen miniubåter seg inn i havnen og fire ble senket. Et forsøk på å komme seg inn i Sidney havn i mai 1942 mislykktes også, selv om en torpedo som var tiltenkt det amerikanske skipet Chicago senket en ferje.
24 timer tidligere hadde japanske miniubåter hatt sitt første vellykkede angrep. På Madegaskar ble det britiske slagskipet Ramillies og en tanker truffet av torpedoer.
Flere miniubåter ble bygget, men da stort sett til lokalt havneforsvar. Fantasien var stor og et stort antall miniubåter med forskjellig nasjonalitet så dagens lys. Noen hadde torpedoer, andre hadde ladninger som ved hjelp av en arm og magneter ble festet til fiendlige skip mens noen rett og slett var laget for å dumpe en stor sprengladning med tidsmekanisme i fientlige havner. Framdriften ble besørget av alt fra diesel og hydrogenperoksyd til oksygen og batteridrift.
Enkelte av miniubåtene var simpelten ombyggde torpedoskrog. En kan bare forestille seg hvordan manskapet på en slike fartøy hadde det. Hvor mange som strøk med i utviklingsfasen og mislykkede angrep sier historien ingen ting om, men det kan neppe ha vært en særlig ettetraktet jobb.
Miniubåtene ble også brukt i norske farvann. I oktober 1942 ble to britiske miniubåter av typen Chariots sendt for å angripe Tirpitz som lå gjemt i en fjord nord for Trondhjem. En norsk tråler klarte å taue dem forbi de tyske utpostene men de fikk problemer og oppdraget måtte avblåses. I september ble seks miniubåter av typen X-Craft sendt for å angripe Tirpitz og Scharnhorst som da lå gjemt i Kåfjorden. To av ubåtene forsvant under tauingen fra Storbritania til Norge og to fikk problemer på vei inn fjorden. De to gjenværende ubåtene klarte imidlertid å plassere sperengladninger på Tirpitz's skrog. Sprengladningene påførte Tirpitz store skader mens miniubåtene ble også skadet og manskapet måtte overgi seg til tyskerne. Miniubåter ble også brukt ved et par anledninger utenfor Bergen med vekslende hell.
På slutten av andre verdenskrig kom også tyskerne på banen med sine egne miniubåter. Seehund var den mest suksessfulle med flere vellykkede angrep på samvittigheten.


Torpedonese


Torpedopropell

Molch
Miniubåtene av typen Molch ble byggd ved Lubecker Flenderwerft i Tyskland. De hadde som alle andre tyske miniubåter torpedoene hengende på utsiden av skroget. Framdriften ble besørget av batterier som var en modifisert torpedomotor av typen Standard-ETO. Man brukte helt enkelt den aktre torpedoseksjonen som en del av miniubåten, men erstattet torpedoens to propeller med en enkelt større propell.
Mesteparten av ubåtens indre var batterirom, der 8 store batterier med 26 celler hver var plassert. Pilotens plass med manøvreringspanel var bygd over samme lest som datidens fly. Selv det store horisontalroret med tilhørende stabilisatordel minner sterkt om flykondtruksjon.
Totalt ble det produsert 363 ubåter av typen Molch. Disse ble utplassert i Tyskland, Nederland, Danmark og Norge, men det finnes i dag kun to kjente bevarte eksemplarer. Begge på museum i Tyskland.
Om bruken av Molch er det lite dokumentasjon. Muligens kom den litt sent inn i andre verdenskrig. Man kjenner til at den ble brukt i Middelhavet. Under et angrep ved den franske rivieraen klarte miniubåten ikke å senke noen skip, men mistet selv 10 av 12 fartøy. Fra januar til april 1945 ble miniubåter av typen Molch og Biber sendt ut på totalt 102 tokt. De mistet 70 av sine egne og klarte bare å senke 7 mindre skip, så noe effektivt våpen var de ikke.


Torpedopropell


Ubåt nedgang

Funnet

Det var bare tilfeldigheter som førte til at Leif Erik Olavesen og Ove Bore, begge dykkeinstruktører ved Dive In i Stavanger, fant ubåten.
Ove Bore forteller:
- Vi var egentlig ute å lette etter et fly som en gamel krabbefisker mente han hadde sett i vannkikkerten sin. Da vi nådde en dybde av 18 meter, regnet vi det som lite sansynlig at noe kunne sees fra overflaten, og vi var egentlig på vei opp da vi tilfeldigvis oppdaget ubåten. Vi skjønte raskt at det ikke var et fly vi hadde funnet, men måtte ty til internett før det ble klart at det var en miniubåt av typen Molch vi hadde sett.
Hva som nå skjer med ubåten er heller usikkert. Selve skroget på ubåten er bygget for å tåle trykket på 60 meters dyp, og er i forholdsvis god forfattning. Torpedoene derimot er hardt angrepet av rust og vil nok neppe tåle å bli flyttet. I januar 1998 var minedykkere fra Den Norske Marine og uskadeliggjorde de to torpedoene. Stridshodene ble fraktet vekk før de ble sprengt, så ubåten fikk ikke større skader enn den allerede hadde.
Hvordan ubåten havnet på havets bunn, kan kanskje følgende innlegg som er sakset fra Stavanger Aftenblad 31.12.82 gi oss en pekepinn på:
Det høres utrolig ut. men Steinar Seland i Tananger husker en episode like etter frigjøringen i 1945 da flere en-manns ubåter ble ført ut på det åpne havet fra Hafrsfjord.
Seland var sju år den gangen. Han sto på den gamle Hafrsfjordbroen da ubåtene enkeltvis passerte under ham. hver båt ble ført av en person. om denne var britisk, tysk eller norsk , vet ikke Seland.
Ubåtene var sannsynligvis tyske. De gikk for egen maskin. Hvor det ble av dem, vites ikke i dag. Ferden startet trolig fra det tyske anlegg ved Sola sjø eller ved Møllebukta.
I dag vet vi at en av ubåtene endte sine dager på 18 meters dyp i munningen av Hafrsfjord. Siden halepartiet er ødelagt, regner en med at resten av ubåten vil forbli på havets bunn. Der kan den kanskje være til glede for krabbe, fisk og en og annen nysgjerrig sportsdykker.
 

FAKTA:
Miniubåt type Molch
Produsert i Tyskland
Skrogtype: Enkeltskrog
Produsert i 1944-45
Lengde: 10.8 meter
Bredde: 1.8 meter
Deplasement: 11 tonn
Framdrift: elektrisk
Fart i overflaten: 4 knop
Fart i neddykket tilstand: 4knop
Ildkraft: 2 stk. 53 cm diameter torpedoer (8 m. lange)
Operasjonsdybde: 30 meter (maksimum 60 meter)
Besettning :1 mann

 

Siste nytt:

Annonser:

Rekkehus til leie i Spania

Annonser her ?
Over 290 besøkende hver dag

UWPhoto ANS

Promotér din side også


Alle bilder og tekst: Copyright © UWPhoto Fotografen

Alle bildene er linket opp mot www.uwphoto.no.  Bildebyrå med hovedvekt på undervannsbilder.

Følg oss på Twitter  Facebook

UWPhoto ANS

Haraldskroken 26
4041 Hafrsfjord

NO- 984 851 081

Rudolf Svensen
Fotograf 
Tlf: 99014407
Rudolf@uwphoto.no 
Erling Svensen
Fotograf
Tlf: 51461130 / 51492860
Erling@uwphoto.no
Åge Jakobsen
Ansvarlig
for nettstedet
Tlf: 481 41 008
aage@uwphoto.no
 
eXTReMe Tracker