|
|
Taskekrabben gjør det i misjonærstillingen
Bilder og tekst av Rudolf
Svensen
Utseendemessig trenger vel taskekrabben ingen nærmere presentasjon.
Det er den vi spiser, og som betegnes enten som "full" eller "tom".
Alle dykkere har truffet på denne krabaten flere ganger i løpet av sin
karriere, men har de noen gang tenkt over hva den gjør, hvordan den
parrer seg eller ser ut som baby?
|
Taskekrabbe |
Krabber på teine |
Neppe.
Taskekrabben starter sitt liv som pelagisk yngel. Faktisk suser den
rundt med strømmen i hele 8 uker før den slår seg til ro på bunnen. I
løpet av denne perioden har den rukket å bli hele 2,5 mm lang og
skiftet dress hele 7 ganger. Det er mange som er ute etter en liten
krabbe, og den lille, helt hvite ynglingen, gjemmer seg bl.a. i
festeorganene (røttene) på taren. Den røde fargen får ikke krabben før
den er 15 mm lang.
De neste 7-8 årene bruker krabben til å spise seg stadig større mens
den går igjennom puberteten og blir kjønnsmoden. Fra å stå på menyen
til mange bytteetere i havet, utvikler den seg til selv å bli en
farlig jeger som spiser det meste den kommer over. Med sin harde
rustning og fryktingytende klør, er det få bytteetere som tør våge seg
på en fullvoksen hannkrabbe, bortsett fra sel, hummer, dykkere og
andre av havets superpredatorer.
Cancer pagurus, som den kalles på latin, finnes fra Marokkos vestkyst
via de Britiske øyer nord til Kvaløya i Troms. Enkelte individer kan
vandre over lange avstander. Fra England kjenner man til et merket
eksemplar som tilbakela hele 500 kilometer. Hos oss antar en at
vandringene ikke er så lange, men det er en kjensgjerning at hunnene,
etter at de har fått seg et nummer, trasker inn i fjordene for å gjøre
seg fete. Dette bringer oss til det mest spesielle med krabben, nemlig
sexslivet.
Som sexatlet har taskekrabben egenskaper som noen og enhver kan
misunne den. Hannen har ikke et, men hele to kjønnsorganer, og hunnen
har selvfølgelig to kjønnsåpninger. Før selve akten hjelper hannen
hunnen av med skallet slik at parringen kan finne sted .Denne utføres
alltid i misjonærstillingen. Etter selve akten kan krabbene henge
sammen i flere dager før deres veier skilles. Hannen drar for å spise,
skryte til kameratene og finne seg en ny hunn å parre seg med, mens
hunnen vandrer inn i fjordene for å befrukte seg selv. Den bringer med
seg sæden i to beholdere og selve befruktningen skjer først 14-15
måneder etter parringen. Krabben får nå uterogn som den bærer på i 8
måneder før larvene klekkes. Deretter spiser den seg fet (innvendig)og
befrukter seg selv nok en gang. Faktisk kan krabbehunnen befrukte seg
selv hele 3 ganger med sæden fra en parring, før den igjen må ut mot
havet for å finne en passende kavaler.
|
Taskekrabbe |
Taskekrabbe i kloakkrør |
Dette er grunnen til at en i fjordene stort sett bare finner store
hunner fulle av mat. Den mannlige delen av arten trives best nærmere
storhavet og kaster ikke bort tiden med lange spaserturer. Som hos
nesten alle andre arter, både på land og i vannet, er det hannen som
blir størst og flottest. Eksemplarer på hele 5 kilo er funnet, men
individer over 3 kilo er sjeldne.
Som dypdykker, er heller ikke Cancer pagurus så verst. Den er påvist
helt ned på 400 meters dyp, men trives best på grunnere vann der den
momser i seg skjell og muslinger ved hjelp av de kraftige klørne og
tre tenner som den har gjemt nede i magesekken.
Jeg skal ikke fornærme lesernes intelligens ved å beskrive hvordan en
skiller kjønnene fra hverandre, men komme med følgende råd til
potensielle krabbespisere: Hunnene i fjordene har som regel mest mat i
seg. Unngår du eksemplarer som ligger nedgravd, har uterogn, eller
mykt skall, er du sikrest på å få deg et bedre måltid. Skulle
hunnkrabben du fanger i tillegg ha rur og andre vekster på skallet
sitt, er suksessen kanskje et faktum. Helt sikker blir du imidlertid
ikke før du åpner den, og da er det som kjent for sent (for krabben).
Kilder:
Marin Fauna og Frank Emil Moen som har analysert innholdet i 450
krabbemager ved hjelp av store mengder sprit og hodeverktabletter.
|
|
MAGASINET
