|
|
Svømme med drager.
Bilder og tekst av Rudolf Svensen
Salamanderen sitter på
fingeren min. Den er jo egentlig litt i veien der jeg svømmer rundt
i dammen og forsøker å fotografere alle eksemplarene av stor
salamander (Triturus cristatus) som finnes der, men hva skal en
gjøre? I nesten en time hadde jeg forsøkt å snike meg innpå disse
flotte amfibiene for å få noen skikkelige bilder, men de var svært
forsiktige og gravde seg ned i mudderet eller svømte av gårde når
jeg gled innpå dem. Til slutt hadde jeg paradoksalt nok fått et
motsatt problem. Salamanderen på fingeren min er rett og slett for
nær til å fotograferes, og i tillegg hindrer den bevegelsene mine.
Et par timer tidligere hadde vi svette og trøtte ankommet det
nydelige tjernet oppe på en fjelltopp i Strand kommune. Det å jobbe
seg oppover i terrenget med en svær ryggsekk full av dykke- og
fotoutstyr krever sin mann, og det var godt å dra på seg våtdrakten
å gli uti det klare kjølige vannet. I mai måned var tjernet fult av
store salamandere som hadde samlet seg her for å kurtisere hverandre
og pare seg. Nå er det dessverre ikke noen automatikk i at en får
gode bilder bare det er nok fotomotiv. Et menneske er dessuten ikke
laget for å svømme rundt i en snau meter dyp dam uten å virvle opp
mudder, så det var nok av utfordringer å jobbe med. Selv om ting så
litt vanskelige ut i begynnelsen, så lønner det seg å ha tålmodighet
og ligge mye i ro og se hva som skjer. Jeg lå og fotograferte en
vannkalvlarve som tydeligvis var på jakt, da en hunnsalamander kom
svømmende opp på siden av meg og satte seg i fjellveggen og kikket
nysgjerrig på meg. Etter å ha tatt noen bilder strekker jeg ut armen
og pirker forsiktig i den med fingeren. Når en gjør noe slikt,
forventer en egentlig at det en pirker i stikker av så fort en kan,
men ikke så med denne salamanderen. Nei, den sparker ifra mot
fjellveggen og svever bort på fingeren min der den slår seg til ro.
Jeg hadde tydeligvis fått en ny venn.
Selv med den 5 millimeter tykke
våtdrakten på kroppen begynte det kalde vannet å sette sine
spor. Jeg har også tatt såpass mange bilder at jeg begynner
å bli fornøyd og svømmeføttene mine har virvlet opp mudder
fra bunnen så sikten er ikke lenger så god som den burde.
Jeg kryper skjelvende på land, men vi har mer vi skal gjøre.
For å få bilder av salamanderens fargesprakende buk, har vi
med oss et akvarium som vi skal ta bilder av salamander i.
En hunn og en hann havner snart i akvariet uten at det later
til å stresse dem. Min yngste sønn er også en ivrig
naturfotograf og han kommer med en liten frosk som ennå har
rupetrollhalen hengende bak. Øyvind slipper frosken
forsiktig oppi akvariet for å ta bilder av den, men alt går
ikke som planlagt. Som et lyn er den ene salamanderen der og
sluker frosken før noen av oss får tatt så mye som et eneste
bilde av verken frosk eller salamander.
Den store salamanderen er sannelig
ikke bare en flott amfibie og en koselig kompis for svømmende
fotografer, for sine byttedyr er den også en fryktelig, blodtørstig
drage.
Rudolf Svensen
|
|
MAGASINET
