MAGASINET

Jakten på Bonellia.

Tekst av Rudolf Svensen

Det var en sen, mørk vinterkveld. Regnet hamret mot takvinduet og vinden ulte. Plutselig kom en melding til syne på skjermen min. Det var fra en dame, la oss kalle henne BBC.
Hun vill ha et bilde. Det å selge bilder er jo noe jeg gjør, men dette var ikke noe vanlig bilde. Hun ville ha foreviget et elskende par. ”Papparazzi” tenkte jeg, men hva gjør en ikke for penger? Det var harde tider og enhver måtte mele sin egen kake. Jeg bestemte meg for å ta jobben.
Det var ikke noen utro elsker hun ville avsløre. Det hadde vel egentlig vært en grei sak i forhold til problemet Mrs BBC skisserte for meg. Hun villa ha bilder av noe av det mest perverse som en kunne tenke seg. Hun ville ha bilder av ”Den grønne Dame” i hete omfavnelser med sin elsker.
Jeg måtte dykker dypere å grave hardere enn jeg noen gang tidligere hadde gjort. Kunne jeg virkelig gjennomføre dette?
 

Det første møte.

Kvelden var stup mørk da jeg snek meg over stranden og ned i vannkanten. Det mørke vannet klukket og lo. Kanskje var det av meg?. Jeg tok på meg siste rest av dykkerutstyret og strammet grepet om kameraet. Der ute et sted befant Bonellia seg. Jeg hadde ikke peiling på hvor jeg ville finne henne, men jeg var er en seig jævel. Den Grønne Damen skulle bli min i kveld!
Etter 30 minutter begynte jeg å tvile. Det var ikke spor av henne noe sted og jeg befant meg dypere enn jeg burde. Plutselig fikk jeg se munnen hennes! Den lå strukket ut på bunnen i hele sin lengde. Idet jeg satte lyset mitt på den begynte hun å trekke seg tilbake. I løpet av sekunder var et lite hull i sanden det eneste som kunne gi et hint om hvor hun befant seg.
Jeg var klar over at jeg ikke ville få noe gratis. Her var det bare å begynne å grave. Men, det å grave i sanden er ikke noe en gjør ustraffet på slike dyp. Jeg kjente at dybderusen gjorde blikket mitt sløret samtidig som gasstrykket på flasken min begynte å bli faretruende lavt. Det var en lang vei hjem. 1 – 0 til Bonellia!

Det andre møtet.

Jeg var fast bestemt på å ikke gi opp. Her var det bare å lære av sine feil og å forbedre teknikken. Dessuten måtte jeg lære mer om Bonellia for å klare å overliste henne. Det jeg leste gjorde hendene mine klamme og presset blodtrykket langt over det normale! Den Grønne Damen var et monster, det var ingen tvil om det. Hun kunne være opptil 1000 ganger lengre og flere millioner ganger tyngre enn sin mannlige seksualpartner. Det hun gjorde med ham var nesten ubeskrivelig. Igjen meldte tvilen seg. Kunne jeg virkelig gjennomføre dette?
Neste gang jeg sto i vannkanten og tok på meg dykkerutstyret hadde jeg tatt mine forholdsregler. Jeg hadde leid inn en torpedo.
190 centimeter med muskler og kald besluttsomhet vasset uti bølgene side om side med meg. Muskelmannen hadde dessuten jernvarene i orden. En drøy meter kaldt stål dinglet fra den kraftige høyrehånda hans. Her skulle det bli vei i vellingen.
Vannet virket mørkere denne kvelden. Vi måtte gå ennå dypere og bruke enda lengre tid før vi fant henne.
Torpedoen gikk hard til verks. Han brukte stålet flittig og hogg seg inn i bunnen der vi trodde hun befant seg. Det var da tvilen slo ned i meg som lyn fra klar himmel. Var dette virkelig måten å gjøre dette på? Hva om torpedoen skadet henne? Det ville ikke bli noe pent bilde å presentere for Mrs. BBC.
Problemet løste seg selv da vi måtte returnere til overflaten uten å ha klart å røyke Den Grønne Damen ut av hiet. . Det var fremdeles rom for forbedringer av teknikken. 2 – 0 til Den Perverse Damen.
 

Endelig suksess!

Jeg vil ikke trette leserne med å fortelle om alle de mislykkede forsøkene som fulgte etter dette. Jeg hadde gitt torpedoen fri og opererte kun alene.
Til slutt måtte jeg innse det. Jeg måtte tenke nytt for å komme videre. Det var tydeligvis ikke nok å grave etter hull i sanden. Kanskje var det på tide å få hjelp av torpedoen igjen?
Det ble en lang kjøretur inn i den trange mørke fjorden. Vi hadde bestemt oss å angripe Bonellia fra en annen vinkel. Fra et sted langt borte fra der ingen ventet at fienden skulle dukke opp.
Nok en gang sto vi mørket i den bitende vinden og gjorde oss klare til dyst. Denne gang var det ingen vei tilbake. Seier eller død!
Første del av dykket ble brukt til rekognosering. Det var mange damer i området, men vi måtte finne den svakeste av dem. En som lot seg overliste og utmanøvrere uten at det kostet for mye blod. Til slutt var offeret utpekt. Jeg satte fra meg kameraet, gled hurtig og lydløst innpå henne og festet et godt tak rundt halsen hennes. Det viste seg å være den lette delen av oppgaven. Mens jeg kjempet for å beholde taket rundt den grønne slimet nakken, gravde torpedoen seg inn langs den utstrakte halsen. Vi måtte finne kroppen hennes, først da hadde vi seiret.
Slammet la seg som en atomsopp rundt oss der vi kjempet vårs livs kamp. Plutselig var det over. Bonellias stramme nakke røk som en sytrå samtidig som hennes grønne kropp kom til syne i sanden. Vi hadde seiret, men det var en sur bismak på seiersrusen. Mens jeg fotograferte den utmattede sårete damen kunne jeg ikke annet enn å synes synd på henne. Ved å yte oss slik hard motstand, hadde hun presset oss over grensen av det akseptable.
Den sårede damen ble forlatt alene og skadet i mørket mens vi returnerte mot overflaten. Hennes mannlige seksualpartner fant vi aldri. Selv papparazzi fotografer har en grense for hvor mye de vil nedverdige sine offer.


Fakta om grønn pølseorm ( Bonellia viridis ).

Grønn pølseorm er et meget spesielt dyr i slekten Echiura. Den lever hele livet helt eller delvis nedgravd. Hos enkelte av disse snodige dyrene har en ennå ikke funnet noe mannlig individ selv om arten er særkjønnet. Den finnes i alle verdenshav og fra grunna ned på flere tusen meters dyp. Det som gjør dette dyret så spesielt, er at det er det dyret i hele verden som har størst forskjell i størrelse mellom hunnen og hannen. Mens hunnen kan oppnå en lengde på hele to meter, blir hannen maksimalt 2 millimeter lang!
Kroppens ytre hud inneholder mye av det grønne pigmentstoffet bonelli. Dette fargestoffet ligner meget på klorofyll. Det har imidlertid en svak giftvirkning som bidrar til å lamme små dyr som kommer i kontakt med huden. Den lever av bunnfall og små organismer.
Som larver lever pølseormen pelagisk og driver rundt i de frie vannmassene. Avhengig av hvor den bunnslår, utvikler den seg til hunn eller hann. Lander larven på det lange sammentrekkbare svelget ( også kalt terminal anus ) til en hunn, utvikler den seg til hann. Den kryper inn til kroppen på hunnen og deretter inn i livmoren hennes. Der fester den seg for å leve hele livet som parasitt i stummende mørke. Dens eneste oppgave er å befrukte hunnen. Treffer derimot larven ikke en hunn, utvikler den seg til å bli en hunn selv. Den graver seg ned og vokser til en lengde på opptil 2 meter.

 

Alle bilder og tekst: Copyright © UWPhoto Fotografen

Alle bildene er linket opp mot www.uwphoto.no.  Bildebyrå med hovedvekt på undervannsbilder.

Følg oss på Twitter  Facebook

Haraldskroken 26
4041 Hafrsfjord

NO- 984 851 081