MAGASINET

Bilder og tekst Erling Svensen

Huset skalv og det haglet på taket. Selmer Jonassen, da 30 år gammel, våknet brått av middagssøvnen. Så hørte han kraftige flymotorer og mer bråk på taket. Ble huset hans beskutt? Selmer stormet ut. Der fikk han øye på 5 - 6 engelske jagerfly som i lav høyde beskjøt lastebåten «Gudrun». Et midtskipsfartøy på 2200 (?) tonn som lå forankret «rett utenfor stuedøra) hans. Bråket på taket var tomhylsene fra all 20 mm ammunisjonen som ble pumpet ut. Tyskerne ombord i fartøyet skrek og hoiet mens de flyktet i lettbåter og rodde til lands i all hast. Et par mann søkte tilflukt ombord under angrepet, som var over etter kort tid.
Gudrun lå tilbake gjennomhullet som en sil. Hun ble satt på land ved Abelnes og sank ned slik at mesteparten av båten lå under vann.
Etter krigen ble vraket oppkjøpt av en privatperson fra Oslo. Han kom til Abelnes og leide folk for å arbeide for seg. Disse losset sement, ammunisjon og granater som ble droppet ute i fjorden på dypt vann. Så ble fire store pongtonger hentet ned fra Stavanger. Men plasserte pongtongene på hver side og pumpet de fulle av luft. Meningen var så å få «Gudrun» tauet inn på grunt vann og ved hjelp av tre skøyter få henne til Flekkefjord og i tørrdokk. Hele operasjonen gikk for sakte, og et marinefartøy som lå i Flekkefjord ble bedt om å assistere.
Disse guttene hadde det, i motsetning til dagens militære, det meget travelt. Slepewire ble tatt ombord, og gutta ga full gass. «Gudrun» fòr ut av flytepontongene og mannskapene på skøytene fikk det travelt med å kappe all tauverk mellom dem og «Gudrun» Få sekunder senere forsvant hun ned i dypet der hun i dag tilfredsstiller nysgjerrige dykkere.
 

Mitt første besøk
Første gang jeg besøkte henne var våren -89. Medene (med = siktemerke til krysspeiling) stemte og vi lot ankeret gå. Det var fast fisk med det samme og Egil Aase gikk i sjøen for å sjekke hva vi hadde på dreggen. Litt egoistisk da Per Gunnar Hafsø og meg selv ikke ville bruke opp bunntida vår på steinrøys. Ett minutt etter at han hadde gått i sjøen var han oppe på overflaten igjen. På fliret kunne vi se at vi hadde funnet henne.
«Eg he stått på maste, å dør e de 10 meter jupt» var Egils begeistrede ord. Vi var i sjøen på få sekunder. Allerede fra mastetoppen kunne vi se hele vraket under oss. Hun stod på kjølen, rettvendt og stolt. Som om hun var blitt senket ned under kontroll og satt til hvile for å tilfredsstille dykkere på leting etter den store dykkeopplevelsen.
Vi seilte fra maste ned mot skorsteinen. Her kunne vi se at den var full av knyttneve store hull etter angrepet for ca. 40 år siden. Rundt på dekk lå det alt fra bilmotor, wire i store mengder og annet skrot som var blitt dumpet på henne gjennom årenes løp. På bunnen utenfor vraket lå en bil med hjulene i været. Vi gled ut over lasterommet mot baugen. Den forreste maste lå framover dekket med børsteormer og sjøpunger. Framme i baugen så vi ankerkjettingene forsvant ned mot det sorte intet. Det var umulig for oss å se helt ned til bunnen som ligger på over 50 meters dyp.
Fra baugen gled vi langs styrbord side bakover. Vi passerte det forreste lasterommet, krysset over nedgangen til maskinrommet og svømte fritt ut over det bakerste lasterommet. Ennå en mast stod rakt opp. Herfra kunne vi se det stolte reserveroret. Et utrolig fotomotiv som står den dag i dag (er i jern og gjør seg best på vraket). Fristelsen ble for stor selv om nok computeren ville at vi skulle sette nesen oppover. Vi kikket over rekka og kunne skimte den store 4-blads propellen. Det ble kun et kjapt besøk, før vi satte kursen mot masta der båten vår hang. På vei opp la jeg merke til all biologien som kledde masta. Sjøanemoner, sjønelliker, sjøpunger, børstemakker og mye annet dekket masta i de utroligste farger.
Vi hang snart under båten for et etterlengtet stopp. Jeg så at både Egil og Per Gunnar hang helt stille og gikk igjennom det utrolige dykket vi nettopp hadde opplevd.
Vel på overflata kunne ventilen tas ut og vi kunne gå igjennom opplevelsen sammen. Dette var stort. Med fantastisk sikt og et slikt vrak under oss oppnås den optimale dykkeopplevelsen.
Siden den gang har jeg besøkt Gudrun mange ganger. Trafikken har vært stor til vraket, og mange er de dykkerne som har fått oppleve et skikkelig Donald Duck-vrak. Jeg kan bare anbefale en tur. Du vil ikke bli skuffet.

FAKTA:
Kjør bil til Flekkefjord. Sving av og ta riksvei 44 mot Egersund. Etter ca. 3 km svinger du av mot Hidra. Følg denne veien til Abelsnes. Parker på ferjekaien (kjempestor parkering) hvor ferjene går til Anabeløy. Her er slipp for sjøsetting av båt. OBS! Pass på at du ikke er på ferjekaien til Hidra.
Grunneste punkt på vraket: Mastetoppen på ca. 12 meter.
Reserveroret står på ca. 28 meters dyp, propellen på ca. 35 og bakken på ca. 40 meter. Dekket ligger fra ca. 28 til 35 meters dyp.
Posisjon: Ca. 100 meter fra land ved Abelnes ut av Flekkefjord.
Vraket ligger inni en fjord og kan dykkes selv ved sterk vind. Kun kraftig vind fra sør kan være et problem.
Spesielle forhåndsregler: Stedet er brukt til dumping av skrot i mange år. Mye wire og annet som man kan henge seg fast i. I og med at vraket er godt kjent er det ikke fiskegarn å henge seg fast i. Dykkingen bør foregå fra båt, men det er mulig å svømme ut fra land. Normalt er vraket oppmerket med moring.
I og med at vraket har blitt dykket i mange år kan du la arkeologiverktøyet bli igjen hjemme.

Alle bilder og tekst: Copyright © UWPhoto Fotografen

Alle bildene er linket opp mot www.uwphoto.no.  Bildebyrå med hovedvekt på undervannsbilder.

Følg oss på Twitter  Facebook

Haraldskroken 26
4041 Hafrsfjord

NO- 984 851 081