MAGASINET

Bilder og tekst av Rudolf Svensen

Tre trøtte dykkere velter ut av den nedsnødde bilen. Endelig, etter flere timers reise er vi framme ved det gamle skolehuset på Hindrem. Florian er sløret i blikket. Det er over et halvt døgn siden han dro fra Kaupanger ved Sognefjorden. Strynefjellet ble stengt på grunn av snøstorm under en time etter at han passserte med en 22 fots båt på slep etter bilen! Sjåførene på brøytebilene må ha gnidd seg i øynene da Florians blå plastbåt kom glidende gjennom snøkavet som en flygende Hollender.

Et sted for enhver smak.

I døren på den røde bygningen blir vi møtt av Harald, en av initiativtakerne til Dykambassaden. Han viser oss rommet vårt, og på en rolig og avslappet måte får han oss til å føle oss hjertelig velkommen nesten før snøen har smeltet på min blanke isse. Selv Florian tenker mer på søvn enn dykking, og mens snøen laver ned utenfor snorker tre utslitte dykkere fornøyd i et gammelt skolehus på vestsiden av Trondheimsfjorden.
Mye er blitt skrevet om hvorfor og hvordan entusiasten og tusenkunstneren fra Sverige og hans to sønner endte opp med å drive opplevelsessenter ved Trondheimsfjorden. I mine bestrebelser på å samle fakta om stedet, endte jeg opp med flere kilo papir. Men, jeg skal ikke plage reisesugne dykkere med tørre fakta.
Det jeg har lyst til å skrive om er hvordan det føltes å være gjest på Dykambassaden, hva en kan gjøre der og sist, men ikke minst, hvordan dykkingen i området er.
Alt etter når på året du velger å besøke stedet, har Dykambassaden et mylder av aktiviteter å tilby. Reiser du på høsten kan du jakte og plukke sopp og bær mens nitrogenet siver ut av kroppen. De har også Nordens lengste klatresti tilgjengelig, fiske i salt og ferskvann, ponniridning og mer eksotiske aktiviteter som øksekasting med tveegget øks. Da vi besøkte stedet var det mer eller mindre snøstorm i området. Dette sammen med krevende dykking begrenset naturlig nok aktivitetsnivået vårt når vi ikke var under vann. En aktivitet tok vi oss imidlertid tid til. Nemlig det «berømte» villmarksbadet.
Allerede et halvt år før vi tok turen til Hindrem, hadde jeg hørt om dette sosiale samlingspunktet fra min venn, Bjørnar Krabseth i Leksvika. Anbefalingen var klar, dette måtte bare prøves. Villmarksbadet er en god gammeldags kannibalgryte foret med treverk. Man sitter på trebenker mens vannet varmes av brennende ved. En «gryte» har plass til 6 personer. Vannet holder oppimot 35 grader, og de første timene føles meget behagelig. Jeg må si at det var meget spesielt å sitte der i snøstormen, kun iført skinnlue og badebukse. Ble vannet for varmt, var det bare å krabbe ut av gryta og rulle seg i snøen . En kveld i gryta anbefales på det sterkeste.
Vertene våre var også i en klasse for seg. Aldri tidligere har jeg følt meg mer hjemme enn nettopp på Dykambassaden. Samtidig som vi fikk full service og hjelp til alt vi måtte ønske, ble våre verter aldri påtrengende. De lot oss tusle rundt for oss selv og filosofere over viktige saker som f.eks.:
«Hvorfor snør det så mye akkurat DENNE uka?»
Samtidig som de alltid var klar til en prat eller å forsøke og svare på vanskelige spørsmål som f.eks.:
«Hvorfor snør det så mye akkurat DENNE uka?»
Harald og hans sønner serverte også en utmerket mat. I det hele tatt var hele oppholdet en uforglemmelig opplevelse. Fem stjerner til familien Bergman for det.

Dykking i området

For å ta det negative først. Det er mye strøm enkelte steder i området. Med en tidevannsforskjell på drøye tre meter, er det mye vann som strømmer frem og tilbake i fjorden. Kan en velge tidspunkt selv, er det best å besøke stedet på et tidspunkt når tidevannsforskjellen er på det minste. Uansett er en tidevannsstabell en helt uunnværlig del av dykkeutrustningen. Som alle andre steder lønner det seg også å snakke med lokalkjente folk. Enten på Dykambassaden eller noen fra Leksvika D.K. (se faktaboks).
På grunn av alle elvene som strømmer ut i Tronheimsfjorden kan også overflatevannet være svært mørkt, men som alle andre steder i Norge, kan sikten variere voldsomt.
Trondheimsforden er svært artsrik. Dette sammen med spesielle hydrografiske forhold, gjør at en kan møte svært spesielle arter på dykkbare dybder her. Tar en et nattdykk i vinterhalvåret på stranda rett nedenfor Dykambassaden, har en gode muligheter for å treffe på havmus på drøye 20 meters dyp. Lærkorallen havbusk, går også svært grundt her. På Brattbakken bare 1 kilometer fra Dykambassaden, kan en parkere bilen og treffe gorgoniavifter bare 33 meter under vannflaten. Dette sammen med en varierende og spennende undervannsfauna, gjør Trondheimsfjorden absolutt verdt et besøk.
Det er en mengde steder en kan gjøre fine dykk fra land, men det er en fordel å ha tilgang på båt. Enten en tar med sin egen eller leier en.
Når en først er i området, er det absolutt å anbefale å dykke i Skarnsundet. Her er det en enorm artstetthet. Stor steinbit sees ofte og det er egentlig umulig å ramse opp det en kan treffe der. Dykk og se selv. Også her er det anbefalt at en snakker med kjentfolk før en dykker. Bjørnar Krabseth og hans folk fra Leksvika D.K. kjenner området bra.
Uansett hvilken form for dykking en ønsker å bedrive, er Dykambassaden et godt utgangspunkt. Livet under vann er også noe for seg selv. Er en først blitt hektet på Trondheimsfjorden, blir en aldri helt ferdig med den. For oss fire som var med på turen til Dykambassaden er saken klar. Vi kommer tilbake!

Alle bilder og tekst: Copyright © UWPhoto Fotografen

Alle bildene er linket opp mot www.uwphoto.no.  Bildebyrå med hovedvekt på undervannsbilder.

Følg oss på Twitter  Facebook

Haraldskroken 26
4041 Hafrsfjord

NO- 984 851 081